Sniff!

Neser brukes alt for lite. Hvis sansene hadde vært et fotballag, hadde lukt vært den sansen som alltid måtte være innbytter. Stakkars stakkars luktesansen.

Jeg skal ikke skryte på meg at det var for å bøte på den grusomme diskrimineringen av sanser, men jeg tilbrakte søndagen med nesa langt ned i en kopp. Eller for å være mer presis, langt nede i tjue kopper. Vi snuste og smakte oss gjennom hele kaffesortimentet til Java, der jeg jobber en gang i blant.

Her lukter Frida og Jannicke på noe jeg tipper er brasiliansk kaffe, men vi var også innom kaffe fra Indonesia, Papua Ny Guinea, Etiopia, El Salvador og Colombia og mot slutten av dagen var jeg helt ør i hodet av det hele. Har denne kaffen en intens aroma eller ingen i det hele tatt? Er det et snev av bergamot jeg kjenner der? Eller har nesa mitt fått sjokk av den plutselige aktiviteten?

Det var drøyt. Men også fint. Og jeg tror neser har godt av å føle seg nyttige.

Dagens tips: lukt grundig på et eller annet. Kanskje et tre? En halsgrop? En gammel bok? Tenk nøye gjennom hvordan det lukter.

Gjør det på den italienske måten!

I helga var jeg og broren min og besøkte søstera vår som bor i Milano.

Milano er stor og grå, men ganske fin likevel.

Og mamma mia! er milanesere akkurat så velkledde som ryktene skal ha det til. Overalt er fjonge menn i skreddersydde dresser og fiffige kvinner i høye hæler, som snakker med innlevelse på det fine syngespråket sitt. Jeg møtte den svært så glade mannen med det tannfylte smilet på bildet over og sa til han: – Ciao signor, amo il vostro cappello! Vi auguro un giorno meraviglioso.

Vår søster lærte oss masse nytt om italienere som vi ikke visste fra før. Visste du for eksempel at italienske kvinner, når de møter the one som de har lyst til å lage barn og spaghetti med resten av livet, smører inn leppene sine med sukker for så å gå med halvåpen munn til den utkårede kysser henne?

Siden Milano ligger i innlandet, og siden det derfor ikke er noen strender der som man kan sole seg på, så soler milanesere seg ved å stikke hodet vannrett ut av vinduet, slik søster her demonstrerer.

Jeg prøvde meg og det var en både fredfull og spennende opplevelse.

Som dere sikkert vet så løses mange konflikter i Italia med lekeslosskamper. De har kolossale stadium der folk kan skvære opp, og dette har de hatt i over totusen år. På bildet over ser du min søster og min bror "bli enige" i en liten uoverensstemmelse de hadde. Søster vant og derfor måtte bror gå med sukker på munnen resten av dagen.

Dagens tips: Do it the italian way! For eksempel ved å
a) smøre sukker utover leppene dine og vente på at din utkårede skal kysse deg
b) løse et problem med bare knyttnever (på tull selvsagt, vi oppfordrer ikke til vold, men mener også, i likhet med milaneserne, at tulleslossing er en undervurdert oppskværingsmetode)
c) legg hodet ut av vinduet, og oppdag det finnes uante måter å sole seg på og at det ikke er så farlig at du ikke ligger på stranda
d) hvis du møter en mann med hatt på gata, si til han: – Ciao signor, amo il vostro cappello! Vi auguro un giorno meraviglioso.


Bilder: private

Gå som en drillpike!

Hva finner man ikke innerst i sine rotete skuffer! I dag kom jeg over en cd med innslag fra den gang for lenge, lenge siden, da Anette, Hanne og jeg jobbet sammen i Skumma Kultur på Radio Nova. Det var i tiden før radio var jobb, bare pur fest, og i en periode brukte Anette og jeg all vår tid på en serie der vi testet gangarter, for eksempel "Jeg går som ei lita mus-gangarten" og "Jeg går som en struts"(veldig populær!).

I ettertid er det lett å høre at det er potensiale for forbedring her, vi kunne for eksempel ha beskrevet det som foregikk, men vi brydde oss ikke så mye om den slags.

Uansett slumpet jeg over "Jeg går som en drillpike-gangarten" under en spontanrydding i dag, og det slo meg at min rotete skuff har skjult en radioskatt alle disse fire årene.

Hør så glad jeg blir av å sprade rundt som en drillpike! Anette hatet forresten hele opplegget, intenst, men jeg lot meg ikke knekke. Gleden ved å gå som en drillpike overskygger alt.

Dagens tips: Last det ned her:

Anette og Marte i Skumma Kultur: Gå som en drillpike! (mp3 på box.net)

Og gå som en drillpike du også!

Gjør hver dag til en film!

Vi vet akkurat hvordan du har det: Løvet hoper seg opp i uoverkommelige hauger, det er stummørkt når du står opp, du sklir i gjørma på vei til jobb, og når du kommer for sent nok en gang, får du sparken. Hver dag.

Heldigvis vet Hoppe strikk! råd: Fiksjonen kan redde deg. Løsningen på høstmisere er å være din fiktive yndlingskarakter for en dag. Dine personlige nederlag er ikke lenger mentale ørefiker, men spennende scener i historien om ditt liv, den lille dosen motstand du trenger før du oppnår full suksess.

Sånn går du fram: Når du kler på deg om morgenen, kle deg ut som ditt alter ego for dagen. Hvis du for eksempel har en hemmelig drøm å være Maggie Tenenbaum i The Royal Tenenbaums, bør du ikle deg en tenniskjole fra Lacoste, svarte, flate skinnsko og en ankelsid minkpels. Gre håret i sideskill og fest luggen med en spenne. Ta på store mengder svart eyeliner, ideelt sett også en fingerprotese i tre.

Noter deg de viktigste karaktertrekkene, for eksempel: å røyke i smug så ofte du kan, og å være veldig hemmelighetsfull samtidig som du har et rikt indre liv og mange elskere.

Tenk på det filmatiske potensialet i alt du foretar deg: Ta lange bad med en transistorradio balanserende på kanten av badekaret. Innled utenomekteskapelige affærer. Se for deg hvordan håret ditt flagrer i sakte film når du stiger av bussen.

Lur som du er, har du selvfølgelig laget den perfekte spilleliste på ipoden din for å tonesette hver lille scene, og vips er livet ditt akkurat som det burde være, gjørme og striregn til tross.

Som jeg gleder meg til å stige av 20-bussen på Marienlyst i morgen tidlig, mens jeg lytter til denne: Nico: These Days(mp3 på box.net)

Kjærlighetsbrevskolen #1: Kjærlighetsdiktet

Nå skal jeg fortelle dere noe fint: siden jeg skrev dette innlegget i februar, har ordet ”kjærlighetsbrev” ligget på toppen av trefflista vår, hver eneste dag, og med god margin foran alle andre nøkkelord. Hvor søtt er ikke det! Det sitter tydeligvis en hel skokk mennesker rundt i dette landet med sitt fineste brevpapir foran seg, og så vet de ikke helt hvordan de skal gå fram og hvilke ord de skal bruke for å lirke seg inn i hjertet til den de elsker.

Vi i Hoppe strikk! vil gjerne være til hjelp. Vi drømmer om at en strøm av rosa konvolutter skal flyte gjennom postvesenet og at flere postkasser skal åpnes med hjertebank og fingre som skjelver littegrann, og at det i kjølvannet av brevvekslingene skal foretas en rekke spaserturer i måneskinn med påfølgende kyssing ved porten.

Derfor starter vi herved en ny føljetong, der vi jevnlig vil presentere ulike kjærlighetsbrevsjangre, som Hoppe strikk!-lesere kan benytte seg av i kjærlighetslivet.

Kjærlighetsbrevskolen #1: Kjærlighetsdiktet

Vi drar i gang med en klassiker. Siden steinaldermenn hamret inn amorøse dikt til damene sine på huleveggen, har det vært en kjempehitt. Mange moderne mennesker faller lettest for abstrakte og symboltunge dikt, men det er et annet kapittel. I dag holder vi oss til et klassisk enderimsdikt i et typisk AABB-mønster. Denne formen for kjærlighetsbrev er en ekte allrounder og kan sjarmere de fleste, siden det har en lett tone og ikke tar seg selv så høytidelig. Det viktigste er at det rimer og roser mottakeren skamløst.

Nedenfor har jeg disket opp med et eksempel.

Hvis du er skikkelig lat eller lite kreativ, kan du kopiere mitt dikt og fylle inn navnet på den du er forelska i. Ellers: skriv en liste med ord som rimer, man fram et bilde av den du har kjær, og skriv i vei. Bare ikke tenk så mye, da stopper det opp!

-------(gjenta navn to ganger) du er så pen

du har de vakreste lengste ben

jeg tenker på deg hver kveld

jeg vil ha deg for meg selv

Jeg vil danse med deg mens solen går ned

sammen skal vi skape verdensfred

vi skal redde barn fra hunger

vi skal få en kjempeflokk med unger

--------, hver gang jeg tenker på deg

bruser mitt blod som peach canei

du er den fineste jeg vet

du gjør meg fnisete og svet ( nødrim tillatt)

Brett sammen diktet, putt det i en konvolutt uten videre utdypning, eventuelt med et kyssemerke eller en dæsj parfyme, og send det av gårde til din utkårede. Jeg mener det. Gjør det!

bilde: flickr/doublewinky

Omfavn mislykketheten!

Det begynner å nærme seg halloween, og spørsmålet på alles lepper er: Hva slags kostyme skal jeg imponere vennene mine med i år? Dagens tips fra Hoppe strikk!-leiren er av det sombre slaget. De fleste Halloween-kostymer er og blir ganske mislykka. Vennene dine blir sjelden spesielt imponerte. De ser ikke engang om det er drakula eller sjørøver du skal forestille. Men fortvil ikke, omfavn heller denne gjennomgående mislykketheten og kle deg ut som det mest mislykkede halloweenkostymet noensinne: Hanne som hula hula-dame. I stedet for å se ut som en eksotisk strandbabe, så jeg ut som en etnisitetsforvirret charterzombie med tredjegrads hudforbrenning. − Jeg klarer aldri å bli så mislykka, tenker du sikkert nå. Joda, det går så bra, sier jeg da. Veien til å virkelig ikke få det til, er kortere enn du tror. Bare følg disse enkle stegene:

• Skaff deg et bastskjørt som ikke ligner på et bastskjørt i det hele tatt
• Finn frem to gamle brune tynne strømpebukser. Det ene paret bruker du på vanlig måte, på beina. Det andre klipper du et hull i skrittet på og bruker som genser. Denne genseren kommer sannsynligvis til å være mer gjennomsiktig og avslørende enn du er komfortabel med, men med mislykkethet følger ukomfortabelhet. Omfavn alt!
• Blomsterkrans fylt med uekte plastikkblomster hører med
• Til slutt står kun kronen på verket igjen: brunkrem! Det er viktig at brunkremen er mer rød enn brun, og at den har en helt annen farge enn strømpebuksegenseren din. Smør den ujevnt ut over fjeset, men pass på at halsen, ørene og hendene er brunkremfrie.

Før du vet ordet av det er du en skikkelig uekte, imponerende uimponerende hula hula-dame selv.


Bilde: privat

Danseføljetong # 11: Sykkeldansen

Denne dansen kommer til å blåse sokkene av deg. I de fleste klassiske danser så er det sjeldent ett enkelt danstrinn som gjør dansen magisk, det er derimot kombinasjonen av ulike trinn som gir dansen dens potensial. Helheten blir større enn summen av dansetrinnene. Agg-dansen kan være direkte helseskadelig dersom man ikke kombinerer det aggsentraliserende nedslaget med de aggfordrivende hoppene. Og hvordan ville innadvendt/utadvendt-dansen vært uten den forløsende utadvendte delen? De virkelig gode og frigjørende dansene handler altså om originale kombinasjoner. Dagens danseføljetong, sykkeldansen, kombinerer intet mindre enn fire (!) elementer: (1) sykling, (2) moderne dansetrinn, (3) samfunnsengasjement, og (4) vennskap.

Del en: Begynn dansen ved å vise at du er et samfunnsengasjert individ med å vinke til samfunnet. Alle som vil kan ta del.

Del to: Stå ved siden av sykkelen din og prøv å kanalisere dens energi. Martes sykkel er en gammel grønn DBS med hvit kurv. I bevegelsen over ser du Marte som rytmisk uttrykker det grønne aspektet ved sykkelen.

Her ser du Marte danse den lyriske kurvdelen av sykkeldansen. Hva gjør en sykkelkurv? Jo den er et trygt samlingssted for tingene dine, slik at du kan sykle bekymringsfritt. Akkurat som Marte viser her.

Del tre: Her kommer vennskapsaspektet inn i dansen. Ikke alle er like komfortable med å kanalisere sykkelenergi. Det er noe man blir vant med gjennom dansetrening og sykkelforståelse. Som sykkeldanser må du være en god venn for din dansepartner og hjelpe ved å vise hvordan det best gjøres. Er begge erfarne sykkeldansere, kan man utføre den videregående utgaven av dansen: synkronsykkeldansing.


Bilder: private

Topp tre

Dette øker trykket i mitt indre gledesbarometer så mye at gledesbarometeret nesten eksploderer, akkurat NÅ:

# 1: Høstvær
Dette punktet er et bevis på at man som menneske forandrer seg hele tiden. Den jeg er nå er ikke den jeg er om ett år. For et år siden var det å like regn og kjøligere dager rett og slett ikke forenelig med min DNA-struktur. Men nå heter det ikke lenger kaldt, det heter friskt. Regn er ikke guffent, det er oppløftende og forvandler grå asfalt til regnbuefargede kunstverk av noen gulv. Vind er ikke lenger depresjonsfremkallende, men gjør at man føler seg hjemme på denne planeten.

# 2: Pakker i posten
Vær grei mot deg selv minst en gang om dagen, er en fin leveregel. Jeg er skikkelig grei mot meg selv! Ikke sjelden sørger jeg for at jeg får pakker i posten. Dette gjør meg meg langt over midt på treet fornøyd, og jeg føler meg veldig takknemlig for at jeg er så generøs og snill mot meg selv. Takk Hanne, for at du finnes! Mange av disse små presangene er funnet på ebay. For et upersonlig sted å handle, vil noen kanskje si. Men der tar dere "noen" skammelig feil. Hvilke andre steder får man hyggelige lapper fra selgeren når man kjøper plastikkhårspenner? Og hvilke andre steder får man tilbakemeldinger fra selgere om at man er enestående, perfekt og får karakteren A++++, når man kjøper en kjole til 80 kroner?

# 3: En mulig forklaring på hvorfor jeg plutselig har begynt å like dårlig vær kan være at jeg har hatt Atlas sounds Shelia på øret. Verden blir vakker!

Mp3: Atlas Sound - Shelia (på box.net. Kjøp albumet her)


Bilder: private

Forever stuck in the background.

Det er ikke uten grunn at Miranda July er min imaginære BFF.


Bilder: VICE/ Miranda July og Joel Ethridge. Se flere her.

Medlemmer!

I kveld skal hele hoppe strikk-redaksjonen snøre på seg danseskoene og feire 10-årsdagen til et av våre husorkestre. Vi har alle tre spilt Now We've Got Members eklektiske balkanprog(og så videre) i det uendelige på kanalen i våre hjerter, Radio Nova, og sammen har vi svingt oss til Members' liflige 11/8-takter omtrent tusen ganger. De er en herlig bøtteballett og jeg tror det kommer til å bli omtrent slik:

Jeg blir veldig glad hvis de spiller denne her: We Rip Scarlet Pages / Right Down From The Sun (mp3 på box.net)

Og jammen skal ikke Pilemil spille også! Jeg satser på at de disker opp med denne låta, som jeg for tiden tramper takten til på 20-bussen hver morgen: Woke Up Inside A Drum (mp3)

På Moloch i kveld, vi anbefaler at du melder deg på og kommer, du også!

Bilder: Morten Spaberg/private